Hopp til innhold

Valg 2025

En eldre person i rullestol, assistert av en pleier, legger en stemmeseddel i en stemmeurne i et lyst rom. Dokumenter ligger på et bord i nærheten.
Kategori Rehabilitering, Sykehjem
Publisert 5. september 2025

Forhåndsvalg på Betanien rehabilitering og sykehjem – et glimt av demokrati i praksis

Demokratiet stopper ikke ved sykehjemsdøren

Stemmeretten tar ikke pause selv om helsen svikter eller alderdommen gjør det vanskelig å komme seg til valglokalet. I slutten av august fikk beboerne på Betanien rehabilitering og sykehjem mulighet til å forhåndsstemme. Bergen kommune stilte med eget valgavlukke, og beboerne kunne dermed delta i demokratiet på lik linje med alle andre.

Å få bruke stemmeretten betyr mye – også når livet leves på sykehjem. For mange eldre er det mer enn en politisk handling. Det er et symbol på frihet, verdighet og livserfaring. Flere har selv opplevd at demokratiet var truet under andre verdenskrig, og setter derfor ekstra stor pris på å kunne delta.

«Det er godt å vite at min stemme teller», sier en beboer med et smil.

Trygge rammer og god stemning

Valgdagen ble gjennomført i trygge og tilrettelagte rammer, med støtte fra tre valgmedarbeidere fra Bergen kommune og et engasjert personale fra sykehjemmet. Stemningen i valglokalet var god, og mange benyttet anledningen til en hyggelig prat med valgmedarbeiderne, som møtte beboerne med respekt og interesse.

En kvinne i rullestol står foran valg avlukke, assistert av to kvinner - den ene i legeklær og den andre i fritidsklær - i et lyst rom med vindu og mønstrede gardiner.

Aud Storstein (86) på vei inn i valgavlukke for å avgi sin stemme 

Totalt 96 personer avga stemme ved Betanien denne dagen, og to av dem fikk tilrettelagt stemmegivning på sitt eget rom.

Lillian Kvinge (94): «De eldre er usynlige»

For Lillian Kvinge var dagen ekstra viktig. Hun har hatt et langt liv med politisk engasjement, verv og debatter. Fortsatt følger hun med på aviser og politiske diskusjoner, og deler gjerne sine meninger – enten med familien eller med ansatte på sykehjemmet.

Lillian

Lillian Kvinge (94) er svært glad for å få muligheten til å forhåndsstemme ved Betanien Rehabilitering og sykehjem 

Sammen med sin mann på 98 år flyttet hun inn på Betanien for to år siden. I fjor ble hun enke, og huset i Fyllingsdalen ble solgt. «Og her er jeg. Det er trygt på sykehjemmet når minner fra krigens gru kommer på. Personalet er veldig greie, selv om det er litt lite å ta seg til her,» forteller hun.

Når hun skal stemme, er saken klar: «De eldre er helt usynlige og går fullstendig under radaren. De gamle må bli sett av politikerne og av samfunnet for øvrig. Jeg er heldig som har fått sykehjemsplass, men jeg betaler for det. Det er fantastisk at vi får avgi vår stemme på selve sykehjemmet. Jeg hadde riktignok stemt om jeg så måtte krype til valglokalet helt ned til Oasen. Nå holdt det å ta rullatoren inn i heisen, opp en etasje – og vipps, så var jeg der.»

Hun etterlyser mer aktivitet fra eldrerådet: «Hvor er de? Hva gjør de? Hvordan ser og hører de oss gamle? Jeg er her! Kom til meg!»

Aud Storstein (86): «Det er min plikt å stemme»

Aud Storstein har også levd et langt og rikt liv. Hun vokste opp i en kristen familie, fikk fire døtre, og var hjemmeværende mens ektemannen hadde jobb i Forsvaret og ofte var borte. Hun kom til Betanien for halvannet år siden, etter en periode der hun ble så syk at hun ikke kjente seg selv igjen.

Aud 2

Aud Storstein (86) er klar til valg

«Jeg er klar i hodet, selv om hørsel og kroppen har sine svakheter. Det er riktig å stemme. Jeg har alltid stemt og alltid visst hva jeg skulle stemme. Det er min plikt å stemme. Det har jeg klart i dag.»

Politikk følger hun fortsatt med på, men hun innrømmer at hun ofte skrur av debattene på TV når kranglingen tar over. For henne er det viktigste at kristendommen får en tydelig plass i samfunnet. Samtidig er hun opptatt av verdens situasjon og snakker åpent om krigen i Ukraina og urolighetene i Midtøsten. «Jeg begriper ikke at de klarer å gjøre det de gjør,» sier hun stille.

Med et smil omtaler hun også alderdommen med en blanding av realisme og humor: «Det er jo dødens venteværelse. Jeg er klar for å dø. Det er en naturlig ting. Vi skal alle dø, særlig alle som bor på sykehjem.» Likevel satte hun stor pris på at valgdagen ble et lite avbrekk – og avslutter med en oppfordring: «Vi må holde fred med hverandre.»

96 stemmer – 96 historier

Valgdagen på Betanien ble en bekreftelse på at demokratiet lever også på sykehjemmet. Når stemmesedlene legges i urnen, handler det ikke bare om politikk, men om å bli sett, hørt og regnet med.

På vei til valg

Lillian Kvinge er på vei til valglokalet 

Forhåndsvalget minner oss om at demokratiet er sterkest når alle får delta – uansett alder, helse eller livssituasjon.

Husk å bruke stemmeretten din på mandag!

Godt valg!