Musikkterapeut Vegard Wikne ved Betanien sykehus har fått forskningsstøtte fra Polyfon til prosjektet «Identitet og selvopplevelse i schizofreni belyst gjennom musikkterapi».
Prosjektet undersøker hvordan musikkterapi kan bidra til å styrke identitet, verdifølelse og opplevelse av sammenheng hos mennesker med schizofreni. Dette er et område der den subjektive opplevelsen lenge har hatt begrenset plass i både forskning og klinisk praksis, til tross for at nettopp opplevelsen av selvet ofte står sentralt i sykdomsbildet.
– Formålet er å belyse hvordan den subjektive erfaringen kan forstås bedre, og hvordan musikkterapi kan bidra til å utvikle et mer positivt selvnarrativ hos personer med selvforstyrrelser, sier Wikne.
Når språket ikke strekker til
Schizofreni kan innebære en grunnleggende forstyrrelse i opplevelsen av identitet, sammenheng og tilhørighet. For mange handler dette ikke bare om symptomer som lar seg kartlegge og måle, men om erfaringer som er vanskelige å sette ord på. I slike situasjoner kan det kliniske språket komme til kort.
Musikkterapi representerer her en annen inngang. Gjennom musikk kan pasienten uttrykke og erfare seg selv på måter som ikke nødvendigvis lar seg fange av tradisjonelle behandlingsformer. Musikk kan gi struktur, gjenkjennelse og mening – også der språket svikter.
– I arbeidet med denne pasientgruppen ser vi at musikken kan fungere som et bindeledd mellom opplevelse og uttrykk. Den kan bidra til trygghet, forankring og en opplevelse av sammenheng i situasjoner som ellers preges av fragmentering, sier Wikne.
Teoretisk og fagpolitisk forankret
Den kommende artikkelen er teoretisk og fagpolitisk motivert, og knytter kliniske erfaringer til nyere fenomenologiske og relasjonelle perspektiver på schizofreni. Et sentralt spørsmål er hvordan fagfeltet kan forstå og anerkjenne erfaringer som ikke lar seg fullt ut standardisere eller kvantifisere, men som like fullt er avgjørende for pasientens livskvalitet og bedringsprosess.
Arbeidet har allerede vakt interesse blant sentrale fagpersoner innen psykosefeltet, blant annet professor Pål Møller, som over tid har vært opptatt av subjektivitet og selvforstyrrelser i forståelsen av psykose.
Del av en større faglig bevegelse
Prosjektet ved Betanien inngår i en bredere nasjonal satsing på musikkterapi som fag- og forskningsfelt. De siste årene har det vært økende oppmerksomhet rundt behovet for helhetlige og tverrfaglige tilnærminger i psykisk helsevern, der også erfaringsbasert kunnskap gis større plass.
Universitetet i Bergen har, gjennom Fakultet for kunst, musikk og design, styrket forskningsinnsatsen på musikkterapi betydelig. I samspill med kliniske miljøer og aktører som Polyfon har dette bidratt til å bygge fagmiljøer der praksis, forskning og teori utvikles i tett dialog.
– Det er avgjørende at erfaringene fra klinikken også får et tydelig språk i forskningen. Støtten fra Polyfon gjør det mulig å arbeide grundig med problemstillinger som ellers kan være vanskelige å løfte fram, sier Wikne.
Forskning med røtter i praksis
Vegard Wikne har tidligere publisert artikkelen «Et friminutt i livet» i Tidsskrift for Norsk musikkterapi (2024), der han utforsker hvordan musikk kan skape små, men betydningsfulle øyeblikk av mening i hverdagen for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
– Betanien er et sted hvor det er rom for å kombinere klinisk arbeid med faglig refleksjon og utvikling. At denne typen forskning får støtte, oppleves både motiverende og viktig, sier han.
Polyfon er en nasjonal kunnskapsklynge for musikkterapi som arbeider for å styrke samarbeid mellom helsetjenester, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner. Målet er å utvikle ny kunnskap og bidra til bedre og mer helhetlige tjenester.
Les mer på UiB: https://www.uib.no/polyfon/179975/polyfon-har-til-oppgave-%C3%A5-st%C3%B8tte-klyngedeltakernes-gode-ideer-og-initiativ#forskingsst-tte